Fra branntomt til kulturhus

Det var aldri gitt at Gjerdrum kulturhus skulle reise seg som en Fugl Fønix av asken etter det nedbrente Folkets hus. Ei heller at det skulle bli et bygg politikere og fagfolk reiste langveis fra for å se. Men slik har det blitt – og en som har fulgt prosessen stort sett fra innsiden er Per M. Lien. Kulturhusets første leder og fortiden nestleder i Gjerdrum Kulturhus BA ( eiendomsselskapet).

Folkets hus i Gjerdrum brenner

Da folkets hus i Gjerdrum brant ned til grunnen i april 1987 satte eieren – Gjerdrum Arbeidersamfund - ned interne komiteer. Per M. Lien var medlem der.

- Et fullverdiforsikret hus gir jo pengene tilbake om en bygger et nytt. Jeg husker mange debatter og samtaler om hva som skulle gjenoppbygges og ikke minst hvor.

Tanken om å bygge opp igjen et folkets hus var levende hos mange, men tiden hadde gått i fra folkets hus tanken mente andre.

Per M. Lien forteller at det i 1989 var en del idemakere som ville tenke helt nytt. De ville reise et kulturhus på Ask.

- Uten primus motor Svein Lund med bistand fra Ola Kroken og Erik Ask ville vi fortsatt vært på pratestadiet. Gjennom de samtalene vi førte i arbeidersamfundet skjønte vi at det kunne være mulig å få reist et kulturhus. Og da Svein Lund fikk klarsignal fra forsikringsselskapet om at forsikringssummen kunne gå inn som den del av et kulturhus satte vi ned en plankomité.

I den første plankomiteen satt: Mari Grønvold, Ulf Grønvold, Johan Almqvist, Ingrid Nordengen og Bjørg Kristiansen.

Gjerdrum Kulturhus

- I 1992 fattet Gjerdrum Arbeidersamfund vedtak om at det skulle arbeides for å få bygget et kulturhus i Gjerdrum i samarbeid med andre lag og foreninger i kommunen.

Lien mener at Folkets hus var et fantastisk fint tilbud i den tiden da arbeiderbevegelsen hadde en egen kulturbevegelse og klasseskillene var større. Vedtaket i Arbeidersamfundet om å søke samarbeid med andre viser vei framover mot kulturelt samarbeid om lokaler for alle. Dette synes han er helt i tråd med ideene bak alle arbeidersamfunnene: samle folk til opplæring og kultur.

Det ble nedsatt en komité med Svein Lund, Wenche Larsen, Ingrid Nordengen, Johan Almqvist og Ulf Grønvold.

- Det arbeidet denne komiteen gjorde førte fram til at Gjerdrum Kulturhus A/S ble registrert i Brønnøysund i 1993. Jeg var så heldig å bli valgt til første leder. Med meg i styret fikk jeg Mari Grønvold, Hanne Bakken, Johan Almqvist og Svein Lund. Nå kunne arbeidet for et felles kulturhus på Ask starte.

- Dugnadstanken var allerede sterkt framme. Lag og foreninger kunne bli medeiere enten gjennom direkte pengeinnsats, dugnadsarbeid eller materialgaver.

Formålsparagrafen for aksjeselskapet gjenspeiler at det ikke bare var arbeidersamfundet som var med. Ved siden av at huset skulle muliggjøre et rikere kultur og foreningsliv i Gjerdrum skulle en også bidra til et trivelig og levende sentrum i Ask.

Første byggetrinn

- Den første byggekomiteen, nedsatt i 1993, viser for alvor at flere ville være med å dra lasset. Gjerdrum bygdekor var representert ved Kjell Norheim, Gjerdrum bygdeungdomslag med Jens Thori Kogstad og Gjerdrum Musikklag med Bjørg Kristiansen. Mari Grønvold og Svein Lund representerte arbeidersamfundet. Lund ble valgt til leder, og Thore Hansen var byggeleder på første byggetrinn.

Det var en travel tid husker Lien, allerede i 1994 kunne arbeidene starte. I juni 1995 kunne fylkesordføreren åpne huset.

Andre byggetrinn

- Før vi var ferdige med første byggetrinn: restaurant med møterom og kjøkken dimensjonert for også neste byggetrinn og kontorer i 2. etasje, så var vi i gang for å realisere neste byggetrinn. Det var mange runder og mange forslag som ble gjennomgått. En stund hadde vi planer om å bygge et økologisk forsamlingshus, men å være pioner på det området ble for tøft og vi falt ned på Leca som er et materiale som er anerkjent og dugnads-vennlig.

Planprosessen foregikk i nærmere fem år. Men i brev av 15. januar 1999 ble planene godkjente i Kulturdepartementet.

- Da planene var godkjent var det å verve nye folk til byggekomiteen. Ørnulf Kjærstad tok på seg lederjobben. Det har selvsagt vært en stor styrke for framdriften av byggets arkitekt Erik Ask også ble med. Selv har jeg vært med som representant for Gjerdrum Kulturhus BA ( eiendomsselskapet). Berit Sand har vært koordinator for innkalling til dugnad, og Lars Smeby har vært med som byggeleder.

Det har vært mange som har ytt mye på dugnad sier Lien, og fortsetter

- Men jeg tør å si at Lars Smeby som byggeleder har betydd like mye for annet byggetrinn som Svein Lund gjorde for første. Kulturfaglig konsulent Nils Gunnerud har fulgt hele byggeprosessen og har vært en viktig medspiller under hele planleggingen. Men uten arkitekt Erik Ask hadde det nok ikke blitt noe kulturhus i sin nåværende form. Han har i alle fall lagt ned et årsverk i gratis arbeid på begge byggetrinnene.